fredag 29. april 2011

Katarsis fullendt...

Onsdag syvogtyvende april totusenogelleve blir min katarsis. Dagen der jeg brukte den kunstformen jeg behersker best til å reise meg mot mine indre demoner, gi faen i alle konsekvenser, og fri meg fra skammen. Dagen jeg slapp sinnet mitt fri fra skyggens dal.




Jeg har gjemt min kreativitet og frihet bak en kappe av skyld, skam og mindreverd. Alt på grunn av noe en annen gjorde mot meg. Slik har jeg gått i snart tyve år.


De siste ti årene har skyggene vært et lodd om sjelen, og hindret meg fra å skrive, da jeg hele tiden har kjent at jeg først måtte skrive driten ut på et vis for å bli fri. Mange har de mentale utkastene vært, alt fra enkle nettskrik, til lengre fiktive historier hvor jeg i stor grad ville vært alene om å forstå hvem jeg skrev om. Jeg kom endelig frem til at Rema 1000 har rett; det enkle er ofte det beste, så jeg delte i stedet mine demoner direkte med hele verden - uten filter eller fiksjon.


Smertefullt? Javisst, men den største eufori kommer ofte etter at man har lidd litt først, så det er på alle måter verdt det. Nå som hjernen min kan jobbe alene, og flyte fritt etter alle mine infall, bobler det av idéer atter igjen.


Min renselse ved formidling av min indre smerte med ord, var langt mer effektiv enn jeg noensinne hadde innbilt meg. Jeg har det i dag bedre, lettere og mer positivt enn jeg kan klare å huske.
Tenk at en drøy times skriving skulle ha slik en effekt? Nå klør det i fingrene etter å få sagt alt jeg bare har båret inni meg i årevis. Tanken om å fullføre min bok "Neoproklamentura" og novellesamlingen om MC-kjøring virker nå langt mer realistisk enn for bare få dager siden.
Våren ser lys ut, og jeg gleder meg til fremtiden. Endelig...


Blogging har jeg aldri helt skjønt før, men så at når over 600 mennesker leste hva jeg skrev i løpet av halvannet døgn, fikk jeg en nuvunnet følelse av at dette kanskje ER mitt medium.


Følgelig har jeg tatt en avgjørelse om å putte minst ett innlegg ut på min blogg hver dag fremover.


Jeg kommer til å følge innfallsmetoden, og spre mitt budskap ufiltrert til folket. Synsing, essays, noveller, dikt, vås - whatever.
Jeg håper å glede, ryste, forarge, skremme og underholde. Noen av mine lesere vil nok hate meg, mens andre vil elske meg. Begge deler kan jeg takle.


Jeg er nemlig ytterst politisk ukorrekt, lite komform og til tider totalt uspiselig. Men jeg kan også formidle synspunkt og tanker som vil varme, så alt er ikke mørkt for leserne.




Jeg håper, og tror, at min ferd fremover mot fullverdig selvrespekt vil bli produktiv, og at dette blir en aktiv blogg.


Jeg ønsker i alle fulle fall enhver som leser hjertelig velkommen til kommentarfeltet, anmoder om respekt og forståelse for andres meninger, og håper fremtiden blir like lys for dere som jeg tror den nå blir for meg...

2 kommentarer:

  1. Jippi!! fikk en følelse av at jeg burde følge bloggen til nå i morges, og så erklærer du nå at den kommer til å være mer aktiv enn noen gang!! :)
    Jeg skriver mest om interiør og idèer, og det er derfor så utrolig deilig å følge noen helt andre typer blogger. Bisarre, provoserende, enkle, dype, lange, korte, rare og helt annerledes tanker som gir meg mer enn bare subjektive refleksjoner ønskes velkommen! :)

    SvarSlett